Ny lov om eierseksjoner

Tuesday, March 6th, 2018

Ny lov om eierseksjoner trådte i kraft 01.01.18. Den får virkning både for nye eierseksjonssameier som etableres etter ikrafttredelse og på eldre sameier. Den nye loven gjør at det må foretas endringer i vedtektene i etablerte eierseksjonssameier. Vedtektsbestemmelser som er i strid med den nye loven vil opphøre å gjelde fra 01.01.2019. Sameiene har således dette året på seg til å tilpasse sine vedtekter til den nye loven. Det påhviler styret å sørge for at dette gjøres.

Endringer som har betydning for eksisterende sameier er i korthet som følger:
– Seksjonseier har rett til å anlegge ladepunkt for el. bil eller ladbar hybridbil. Etablering krever samtykke fra styret, men samtykke kan bare nektes der det foreligger saklig grunn.
– Den nye loven pålegger sameier å ha vedtekter som sikrer at handicap-plasser blir gjort tilgjengelig for dem som har behov for slik plass. Dette gjelder for sameier som i byggetillatelsen ble pålagt å etablere slike plasser.
– Sameiets legalpanterett økes fra 1 G til 2 G.
– Etter den nye loven er det kun sameier som har flere enn 21 seksjoner som er pliktig til å føre regnskap etter standarden i regnskapsloven og som er pliktig til å ha revisor.
– Varig bruksrett over deler av sameiets arealer må etableres som tilleggsdeler til seksjonene. I mange sameier har det vært vanlig å bestemme i vedtektene at den enkelte seksjon har eksklusiv bruksrett til bestemte deler av fellesarealene, som garasjeplasser, uteareal, boder, etc. Slike bruksretter vil etter den nye loven bortfalle 30 år etter at de ble etablert første gang. For å sikre at rettigheten ikke bortfaller, bør det foretas en reseksjonering, der bruksretten tillegges seksjonen som en tilleggsdel.
For etablering av nye sameier gjelder følgende endringer i tillegg til det som er nevnt over:
– Leietager har ikke lenger forkjøpsrett til seksjonen ved seksjonering.
– Den enhet som skal seksjoneres til boligseksjon må være lovlig godkjent for beboelse. Tidligere var det ikke noen automatisk kontroll av dette, hvilket medførte at det fantes boligseksjoner som det ikke var lov å bo i.
– Det kan nå seksjoneres etter at rammetillatelse er gitt. Tidligere måtte man vente til man fikk igangsettingstillatelse.
Være advokater kan hjelpe til med å opprette vedtekter for nye sameier og tilpasse vedtekter for eksisterende sameier og ellers bistå med både seksjonering og reseksjonering.

Advokat Hans Martin Bjørge

Kjøp av bolig

Thursday, December 14th, 2017

Utgangspunktet for en hver omsetning av bolig er kjøpekontrakten med de vedleggene som følger. Kontraktene er utarbeidet med grunnlag i avhendingslova som regulerer kjøp og salg av bolig.

De aller fleste omsetninger gjøres i dag med et forbehold om at boligen selges «som han er» jf. avhl. § 3-9. Forbeholdet har imidlertid 3 unntak hvor selger kan bli ansvarlig for negative forhold på eiendommen. For det første gjelder dette hvor selger har holdt tilbake informasjon om omstendigheter på eiendommen han kjente eller måtte kjenne til (avhl. § 3-7). Dernest om selger har gitt uriktige opplysninger om eiendommen (avhl. § 3-8). Og til slutt om eiendommen er i vesentlig dårligere stand enn det selger kunne forvente (avhl. § 3-9 2. punktum). I alle tre tilfeller blir utgangspunktet for vurderingen kontrakten med vedlegg, samt øvrig informasjon som er gitt forut for avtaleinngåelsen. På grunn av sistnevnte er det viktig å påse at all korrespondanse om boligen forut for handelen bekreftes skriftlig. Dette gjelder både med megler og selger.

Når det gjelder vurderingen av avviket fra kontrakten kan dette være en vanskelig vurdering som i mange tilfeller beror på en tolkning av informasjonen som er gitt. Dersom det er gitt manglende eller uriktige opplysninger faller vilkåret i avhl. § 3-9 om at forholdet(/ene) må være vesentlig bort. Terskelen for å nå frem med et krav blir dermed betydelig lavere.

I alle tilfeller kan man blir møtt med at selger vil foreta et såkalt standardhevingsfradrag ved vurderingen av om forholdet utgjør en mangel. Enkelt forklart innebærer dette at man må vurdere om en utbedring av forholdet vil medføre at bygningsdelen settes i bedre stand enn det man kunne forvente av kontrakten. Nyere rettspraksis har lagt til grunn at denne vurderingen kun er relevant ved utmåling av prisavslaget/erstatningen og ikke ved vurderingen av om forholdet utgjør en mangel, slik som før. Dette har gjort det betydelig enklere å nå frem med krav overfor selger.

Det er viktig å være oppmerksom på at lovverket inneholder en reklamasjonsfrist i avhl. § 4-19. Her er det to frister som begge er viktige og som kan medføre at man taper retten til et ellers legitimt krav. For det første er det den absolutte som angir en frist på 5 år fra overtakelsen på å gjøre gjeldende et krav (avhl. § 4-19 (2)). Den andre, og mer praktisk viktig, er at man må reklamere innen 2-3 måneder etter man oppdaget eller burde oppdaget forholdet (avhl. § 4-19 (1)). En reklamasjon behøver ikke inneholde mer enn en angivelse av hva man har oppdaget og at man krever kompensasjon for forholdet. Det er viktig at man avbryter denne fristen ved første anledning slik at man etterpå kan foreta undersøkelser for å se om det er grunnlag for et krav. Her må man imidlertid også være oppmerksom på at man kan blir møtt med en påstand om passivitet om man ikke har tilstrekkelig fremgang i saken.

Lovverket er i utgangspunktet oversiktlig, men både tolkningen av bestemmelsene og kontraktene kan i mange tilfeller volde betydelig vanskeligheter. I tillegg finnes det flere unntak fra ovennevnte som kan komme til anvendelse i enkelte saker. En advokat med erfaring på området vil imidlertid raskt kunne gjøre seg opp en mening om en sak og gi råd om optimal fremgang for å ivareta dine interesser.

Dersom du er i tvil om det er grunnlag for et krav etter en eiendomstransaksjon ta kontakt med oss i dag.

Advokat Stein Walter Nilsen

Arvefellen mange ikke er klar over

Thursday, December 14th, 2017

Arveprosesser er ofte vanskelige – og de blir ikke mindre utfordrende med «mine, dine og våre barn». Det finnes også noen feller man kan gå i, som er ukjente for folk flest. Disse kommer jeg til å belyse her.

Dersom ekteparet kun har felles barn ved den enes bortgang, vil nok beslutningen om man skal skifte med barna eller sitte i uskiftet bo bero på alder og sannsynligheten for å inngå et nytt ekteskap på sikt. Noen økonomiske avveininger påvirker sjelden denne beslutningen.

Dersom førstavdøde ektefelle etterlot seg barn med andre enn ektefellen- særkullsbarn- har man som utgangspunkt ikke anledning til å sitte i uskiftet bo med disse. Ønsker man å sitte i uskifte med særkullsbarn, må man be om deres samtykke. Det virker imidlertid ikke som om alle er kjent med hvilke konsekvenser som inntreffer ved et skifte etter avdøde fremfor et samtykke til at gjenlevende kan forbli sittende i uskiftet bo.

Dette gjelder både for avdødes særkullsbarnog gjenlevende ektefelle.

Særkullsbarn må ta stilling til flere forhold:

  • Ved et skifte etter at ektefellen er død, kan lengstlevende arve ¼ etter sin avdøde ektefelle, forutsatt at avdøde ikke hadde opprettet testament.
  • Dette innebærer at gjenlevende sitter tilbake med 5/8 av det samlede boet ektefellene hadde sammen.
  • Barna etter avdøde vil fordele 3/8 av det samlede boet. Forblir gjenlevende sittende i uskiftet bo i sin levetid vil han eller hun ikke ta arv etter førstavdøde ektefelle og førstavdødes særkullsbarn får da ½ av uskifteboets verdier.

Dersom særkullsbarna lar gjenlevende få sitte i uskiftet bo, risikerer de at gjenlevende ektefelle bruker opp store deler av uskifteboets verdier. Dette kan gå så langt at det ikke finnes særlig med midler igjen når lengstlevende dør.

Forventningen om å få en større del av arven ved å gi sitt samtykke til at fars eller mors nye ektefelle kan forbli sittende i uskiftet bo, kan derfor gi det motsatte resultat. Særkullsbarn bør også legge betydelig vekt på den fordel som ligger i å få tilgang til arven i dag fremfor en mulig høyere arv en gang i fremtiden når lengstlevende faller fra.

Ukjent regel

De fleste er kjent med begrepet skjevdeling: At ved det økonomiske oppgjøret etter en skilsmisse kan hver av ektefellene som hovedregel holde utenfor delingen verdien av formue som de brakte med seg inn i ekteskapet, samt arv og gav e som den enkelte har mottatt i arv og gave fra andre enn ektefellen.

Langt færre er kjent med at barna etter avdøde ektefelle har rett til å tre inn i sin avdøde fars eller mors skjevdelingskrav. For å kunne tre inn i sin avdøde forelders skjevdelingskrav må man foreta arveoppgjøret når faren eller moren dør. Fellesbarn er normalt avskåret fra å kreve sin mors- eller farsarv dersom den gjenlevende av foreldrene vil sitte i uskiftet bo. Avdødes særkullsbarn kan imidlertid kreve arven oppgjort når faren eller moren dør. Det er imidlertid ikke uvanlig at stefar eller stemor får samtykke fra avdødes særkullsbarn til å forbli sittende i uskiftet bo. Dette vil oppfattes som naturlig i familier der f. eks. fars nye kone og farens barn fra et tidligere ekteskap har levd sammen og etablert nære bånd som oppleves likt som om de hadde vært en kjernefamilie.

Det som imidlertid synes helt ukjent for de fleste er at skjevdelingsretten faller bort dersom gjenlevende ektefelle får sitte i uskiftet bo. Dette gjelder både for avdødes særkullsbarn, fellesbarna og gjenlevende ektefelle. Hvorvidt uskifteperioden kun har vart en kortere periode før lengstlevende velger å skifte uskifteboet er uten betydning. Selv om motivet for å forbli sittende i uskiftet bo var av spekulativ art for å kunne dele avdødes skjevdelingsverdier, gjelder bestemmelsen like fullt. For de som kjenner denne bestemmelsen åpnes det for at både gjenlevende ektefelle og avdødes særkullsbarn stilles overfor valg som er basert på hva som kan være mest økonomisk fordelaktig.

Anledning til å posisjonere seg

Ettersom retten til skjevdeling faller bort ved uskifte kan den gjenlevende ektefelle som hadde med seg minst skjevdelingsverdier inn i ekteskapet posisjonere seg gunstig ved å overta avdødes bo til uskifte. Dermed kan gjenlevendeektefelle få en større andel av avdødes verdier ved et senere skifte. For eksempel om han eller hun velger å gifte seg på nytt. Særkullsbarn av avdød far eller mor som hadde lite med seg inn i ekteskapet, og der gjenlevende hadde betydelige skjevdelingsmidler (høy formue), bør ta dette i betraktning ved en eventuell forespørsel fra gjenlevende om å få samtykke til å forbli sittende i uskiftet bo. Deres utsikter til å få en større arv kan da være et viktig motiv for å tillate gjenlevende å forbli sittende i uskiftet bo.

Særkullsbarn som gir sitt samtykke til at f.eks. deres fars nye kone kan få sitte i uskifte kan komme svært ufordelaktig ut dersom deres far hadde betydelig større skjevdelingsverdier enn hans nye ektefelle. Disse vil ved et etterfølgende skifte, typisk dersom hun gifter seg på nytt, måtte finne seg i at deres avdøde fars skjevdelingsverdier skal trekkes inn i skifteoppgjøret og deles likt med henne.

Hvordan kan særkullsbarna sikre den skjevdelingsrett deres far eller mor hadde.

Derfor er det viktig at særkullsbarna til førsteavdøde kjenner til at de har anleding til å stille betingelser overfor stefar eller stemor når de gir sitt samtykke til at lengstlevende kan sitte i uskiftet bo – typisk at de får beholde skjevdelingsretten ved et senere skifte av boet.

Særkullsbarn som gir sitt samtykke til at f.eks. deres fars nye kone kan få sitte i uskifte kan komme svært ufordelaktig ut dersom deres far hadde betydelig større skjevdelingsverdier enn hans nye ektefelle. Disse vil ved et etterfølgende skifte, typisk dersom hun gifter seg på nytt, måtte finne seg i at deres avdøde fars skjevdelingsverdier skal trekkes inn i skifteoppgjøret og deles likt med henne.

Hvordan kan særkullsbarna sikre den skjevdelingsrett deres far eller mor hadde.

Derfor er det viktig at særkullsbarna til førsteavdøde kjenner til at de har anleding til å stille betingelser overfor stefar eller stemor når de gir sitt samtykke til at lengstlevende kan sitte i uskiftet bo – typisk at de får beholde skjevdelingsretten ved et senere skifte av boet.

Dette er aktuelt om det er den førsteavdøde som hadde størst formue ved inngåelse av nytt ekteskap. Så selv om skjevdeling ikke kan kreves, kan den altså avtales mellom partene. Gjenlevende ektefelle kan også ta forbehold om at skjevdelingsretten skal være i behold, typisk når vedkommende hadde de største skjevdelingsverdiene.

Advokat Lars Erik Wahlberg

Demens-fordelene ved fremtidsfullmakter

Thursday, December 14th, 2017

Det de demente mest sannsynlig ville ha ønsket var at deres nærmeste kunne få tilgang til deres eiendeler når de ikke lenger selv kan ha praktisk nytte av dette selv, skriver Lars Erik Wahlberg.

Vi blir stadig eldre og holder oss fysisk friske lenger enn noensinne. Med en stadig større andel eldre i befolkningen opplever vi at flere og flere blir demente med årene. Her skal jeg se litt på de økonomiske konsekvenser dette medfører og tenker spesielt på hva som skjer med deres forskjellige eiendeler når de sitter på et sykehjem, kanskje i mange år, uten å kunne kommunisere med omverdenen? Vanlig praksis er at vedkommendes formue blir overtatt av det offentlige og forvaltet frem til sin død.

Det de demente mest sannsynlig ville ha ønsket var at deres nærmeste kunne få tilgang til deres eiendeler når de ikke lenger selv kan ha praktisk nytte av dette selv. De ville helst ha sett at barna og barnebarna fikk midler til å nedbetale boliglån, hjelpe barnebarna under studier, kort sagt at deres nærmeste kunne få bedret sin levestandard. Mange demente har til dels store verdier, typisk de som eier egen bolig, hytte, har verdipapirer, bankinnskudd osv.

Vi har imidlertid endelig fått innført en ordning som gir demente anledning til å overdra verdier til barna eller andre nære uten at vergemålsmyndighetene først tar hånd om midlene. Dersom den demente før tilstanden inntraff hadde opprettet en såkalt «Fremtidsfullmakt», kan vedkommendes midler disponeres i tråd med de bestemmelser som er gitt i fremtidsfullmakten. Et typisk eksempel på dette kan være at når vedkommende blir dement og ikke lenger kan fortsette å bo for seg selv, får barna eller andre som den demente har utpekt anledning til å overta og kan selge den dementes bolig og fordele midlene slik fullmakten bestemmer. Det samme kan bestemmes over andre eiendeler den demente eier.

De såkalte fremtidsfullmakter skal kunne benyttes når en person blir rammet av sinnslidelse, typisk demens eller annen alvorlig svekket helbred. Jeg nevner kun demens her, men alvorlige tilfelle av slag og andre forhold kan selvsagt også sette en person ute av stand til å ivareta sine egne interesser og medføre at fremtidsfullmakten trer i kraft.

Formålet med fremtidsfullmakter

En fremtidsfullmakt er en fullmakt til en eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at vedkommende ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser. Fullmakten kan gjelde både økonomiske og personlige forhold. Eksempel på personlige forhold kan være spørsmål om hvor fullmaktsgiveren skal bo, hvilke aktiviteter han eller hun skal delta i, besørge lege- og tannlegeavtaler og så videre. Jeg vil imidlertid her bare omtale fullmakter om økonomiske forhold. Med de nye fremtidsfullmaktene kan nå den eldre foreldregenerasjonen foreta utdelinger med virkning fra det tidspunkt de selv skulle bli ute av stand til å ivareta sine egne interesser. Det forutsettes at forvaltningen av deres formue finner sted innenfor de områdene som omfattes av fullmakten. Går fullmektigen utover fullmakten kan vergemålsmyndighetene erstatte fullmektigen med en oppnevnt verge.

Fremtidsfullmaktene innebærer at selv om man ikke kan ha full innsikt i hva man vil ønske i en fremtidig livssituasjon, godtas det at man ved opprettelsen av fremtidsfullmakten har en veloverveid oppfatning om hvem de ønsker som sin representant og hvordan de ønsker sine forhold ordnet etter at demens har inntruffet.

Hvem kan være fullmektig?

Den som utpekes som fullmektig, må på det tidspunktet fullmakten trer i kraft ha fylt 18 år. Det er viktig å merke seg at fullmakten bør utpeke minst en ekstra fullmektig som kan tre inn dersom den allerede oppnevnte fullmektigen blir ute av stand til å utføre sitt oppdrag. Finnes det ikke en erstatter som kan overta etter fullmektigen, bortfaller fremtidsfullmakten.

Mange vil lure på hvem som er best egnet til å bli fullmektig. Jeg vil anbefale at fullmaktsgiveren diskuterer innholdet i en fremtidsfullmakt med familien, og se om alle kan bli enige om hvem som er best egnet som fullmektig. Forutsetningen for at en fremtidsfullmakt virker som ønsket, er at man kan finne en fullmektig som både fullmaktsgiveren og dennes nærmeste har tillitt til, som er pålitelig og har den nødvendige integritet. Fremtidsfullmakter er neppe en aktuell løsning i familier med indre motsetninger og konflikter. Fullmaktsgiver bør kunne utpeke den han eller hun har tillitt til og må selv bære risikoen for at den som er utpekt til oppdraget har de nødvendige kvalifikasjoner. Når kvalifikasjoner er nevnt, må jeg påpeke at bruken av fremtidsfullmakt ikke forutsetter noen juridiske kunnskaper. Som oftest vil fullmektigen ganske sikkert tilhøre kretsen av fullmaktsgiverens nærmeste, det vil si ektefelle eller samboer og barn eller nære venner.

Fullmakten ikrafttredelse

Fullmakten inntrer etter at fullmaktsgiveren har kommet i en situasjon som faller inn under lovens vilkår. Altså at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, som for eksempel demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten.

Bør opprettes tidlig

Mange vil nok utsette opprettelsen av en fremtidsfullmakt til de blir gamle. Dette kan medføre en fare for at den vil bli opprettet av en person med begynnende demens. Det er ikke et krav om legeerklæring som vilkår for fullmaktens gyldighet, men for å unngå unødvendig tvil om fullmaktens gyldighet i ettertid bør du før opprettelsen av fremtidsfullmakten kontakte legen din og få en erklæring på at du ikke er dement eller på annen måte ute av stand til å ivareta dine økonomiske interesser. Denne erklæringen kan vedlegges fremtidsfullmakten, slik at man unngår diskusjon om ens mentale tilstand ved opprettelsen.

Fullmaktens virkeområde

Økonomiske forhold i den typiske fremtidsfullmakt kan blant annet omfatte dekning av egne utgifter til behandling som ikke dekkes av folketrygden eller sykehjem, kjøp og salg av eiendeler, betaling av gjeld og andre utgifter, forsikringsspørsmål, håndtering av bankkonti og selvangivelse, samt søknader om økonomiske ytelser på fullmaktsgiverens vegne.

I loven er det ikke sagt noe om eventuelle begrensninger i fullmaktens anledning til å foreta utdelinger. Det synes imidlertid å være en forutsetning at fullmaktsgiver har midler i behold på sine gamle dager for å dekke egne behov til klær, medisiner, medisinsk hjelp og lignende. Hvor mye penger fullmektigen må påse at fullmaktsgiver skal ha tilgang til må avgjøres skjønnsmessig ut fra alder og livssituasjonen. Fylkesmannen kan opplyse at de mener fullmaktsgiveren bør ha kr 500.000 i behold til dekning av slike utgifter og eventuelle uforutsette utgifter.

Fullmakten kan begrenses til bestemte områder eller den kan gjøres svært vid. Det kan ligge en fare i å opprette en for vid fullmakt ved at man ikke er tilstrekkelig bevisst over omfanget av denne. Allikevel er det for mange en fordel med en vid fullmakt slik at denne blir mest mulig enkel og effektiv å etterleve.

Ettersom fullmektigen normalt foretar disposisjoner over bolig og fritidseiendom, overføringer til og fra bank, aksjehandler med videre bør det være en forutsetning at bankkonti, kontoer hos aksjemekler, adresse, gårds-, bruks og eventuelt seksjonsnummer fremgår av fullmakten. Andre former for bolig, f.eks. borettslagsleiligheter må være oppført med andelslagets navn, organisasjonsnummer og andelsnummer. For boliger er dette særlig praktisk. De fleste fremtidsfullmakter vil inneholde bestemmelser om salg av boligen. Mange enslige mennesker med demens vil, når demenstilstanden blir tilstrekkelig omfattende, måtte bo på institusjon slik at salg av boligen blir aktuelt.

Fremtidsfullmakten trer i kraft når fullmaktsgiveren kommer i en slik svekket helsemessig tilstand som tidligere nevnt og det er fullmektigen som skal ta stilling til om dette er tilfelle. Fullmektigen skal da snarest mulig underrette fullmaktsgiveren og dennes ektefelle eller samboer om fullmaktens ikrafttredelse og om dens innhold. Har ikke fullmaktsgiveren ektefelle eller samboer skal andre nære slektninger underrettes. Fullmektigen bør benytte en skriftlig melding for å unngå senere tvist om at underretning er gitt. Hvis verken fullmaktsgiver eller ektefellen eller samboeren protesterer, vil fullmektigen kunne foreta rettshandler i henhold til innholdet i fullmakten.

Om stadfestelse

Når underretning er gitt, er fremtidsfullmakten formelt trådt i kraft. Spørsmålet er så hvilke disposisjoner som kan foretas. For de mer viktige disposisjoner vil ganske sikkert en tredjeperson forlange dokumentasjon om fullmaktsgivers tilstand. Det synes klart at i mange tilfeller av viktige disposisjoner vil tredjeperson ikke våge eller kunne godta en erklæring fra fullmektigen om at fullmaktsgiver er blitt alvorlig dement og ute av stand til å ivareta sine interesser bare på grunnlag av fullmektigens egen vurdering. Jeg tror vi med en gang kan si at fra det øyeblikket en juridisk person kommer inn i bildet vil det bli avkrevet en stadfesting av fullmakten fra fylkesmannen. Slik stadfesting vil f.eks. kreves av banker og Statens kartverk. Stadfesting av Fylkesmannen gir fullmakten den nødvendige troverdighet hos de fleste. Ved stadfestelse skal fullmektigen motta en attest om dette.

Fullmektigens oppgaver

Fullmektigens oppgaver er å handle i samsvar med fullmakten og fremme fullmaktsgivers interesser og rettigheter. Fullmektigen må holde fullmaktsgivers midler adskilt fra sine egne midler og oppbevare tilstrekkelig dokumentasjon over de avgjørelser som blir tatt på fullmaktsgivers vegne. Fullmaktsgiver kan selv regulere i hvilken grad fullmektigen skal oppbevare opplysninger eller føre regnskap.

I forhold som angår fullmektigen selv vil han være inhabil. Det er allikevel tre unntak som er viktig å nevne.

For det første kan en fullmektig gi sedvanlige gaver på fullmaktsgivers vegne. Dette kan han også gi til seg selv og sin nærmeste familie. Hva som er sedvanlig beror på fullmaktsgiverens økonomi og hva han eller hun har pleid å gi i gaver til anledninger som fødselsdager, jul og bryllup tidligere. For det annet kan begrensningen til sedvanlige gaver fravikes i fullmakten i det loven bestemmer at andre og større gaver også kan gis hvis det er særskilt fastsatt i fullmakten. Gis fullmektigen en ubegrenset rett til å gi gaver til hvem hun eller han måtte ønske, vil en slik bestemmelse være ugyldig. Adgangen til å gi gaver må være såpass nøyaktig formulert at det er mulig å føre kontroll med om fullmektigen handler i samsvar med fullmakten. Dette innebærer at hvem som er mottaker og en ramme for gaven eller gavene, bør være angitt i fullmakten. Så lenge det fremgår av fullmakten kan følgelig fullmaktsgiver gjennom fullmakten overføre store verdier til sine nærmeste. Dette vil da måtte anses å være i tråd med hans eller hennes ønske.

For det tredje kan fullmektigen dekke sine nødvendige utgifter av fullmaktsgiverens midler selv om dette ikke er fastsatt i fullmakten. Om ikke noe annet er bestemt i fullmakten, kan fullmektigen, når det er rimelig, også beregne seg et passende vederlag.

Er det nødvendig med testament når man har opprettet fremtidsfullmakt?

Til tross for at de formelle vilkårene for å opprette en fremtidsfullmakt er innholdsmessig de samme som for testamenter stanser likhetene der. Dette er to forskjellige typer disposisjoner og svært mange har behov for begge deler. Fremtidsfullmakten trer i kraft på det tidspunkt fullmaktsgiveren grunnet demens eller alvorlig svekket helse ikke lenger er i stand til å ivareta sine egne interesser. Fremtidsfullmakten varer til fullmaktsgivers død. Et testament derimot trer i kraft ved dødsfallet.

Selv om man har opprettet en fremtidsfullmakt så kommer den for de fleste heldigvis aldri til anvendelse fordi fullmaktsgiver er ved god mental helse helt frem til sin død. Man må derfor ikke glemme at behovet for testament vil gjelde for svært mange, f. eks. dersom man har særkullsbarn og fellesbarn. For disse er det ikke alltid greit å gjennomføre et arveoppgjør uten at foreldrene har gitt løsninger til en fordeling mellom barna i et testament.

Advokat Lars Erik Wahlberg

KONTAKT OSS

Ta kontakt med oss for en gratis vurdering av din sak.

SEND OSS EN MELDING

Navn

E-post

Telefon

Melding

KONTAKTINFORMASJON

Vi holder til i moderne og sentrale kontorer. Det er gode parkeringsmuligheter i området.