FAGARTIKLER

Arvefellen mange ikke er klar over

Arveprosesser er ofte vanskelige – og de blir ikke mindre utfordrende med «mine, dine og våre barn». Det finnes også noen feller man kan gå i, som er ukjente for folk flest. Disse kommer jeg til å belyse her.

Dersom ekteparet kun har felles barn ved den enes bortgang, vil nok beslutningen om man skal skifte med barna eller sitte i uskiftet bo bero på alder og sannsynligheten for å inngå et nytt ekteskap på sikt. Noen økonomiske avveininger påvirker sjelden denne beslutningen.

Dersom førstavdøde ektefelle etterlot seg barn med andre enn ektefellen- særkullsbarn- har man som utgangspunkt ikke anledning til å sitte i uskiftet bo med disse. Ønsker man å sitte i uskifte med særkullsbarn, må man be om deres samtykke. Det virker imidlertid ikke som om alle er kjent med hvilke konsekvenser som inntreffer ved et skifte etter avdøde fremfor et samtykke til at gjenlevende kan forbli sittende i uskiftet bo.

Dette gjelder både for avdødes særkullsbarnog gjenlevende ektefelle.

Særkullsbarn må ta stilling til flere forhold:

  • Ved et skifte etter at ektefellen er død, kan lengstlevende arve ¼ etter sin avdøde ektefelle, forutsatt at avdøde ikke hadde opprettet testament.
  • Dette innebærer at gjenlevende sitter tilbake med 5/8 av det samlede boet ektefellene hadde sammen.
  • Barna etter avdøde vil fordele 3/8 av det samlede boet. Forblir gjenlevende sittende i uskiftet bo i sin levetid vil han eller hun ikke ta arv etter førstavdøde ektefelle og førstavdødes særkullsbarn får da ½ av uskifteboets verdier.

Dersom særkullsbarna lar gjenlevende få sitte i uskiftet bo, risikerer de at gjenlevende ektefelle bruker opp store deler av uskifteboets verdier. Dette kan gå så langt at det ikke finnes særlig med midler igjen når lengstlevende dør.

Forventningen om å få en større del av arven ved å gi sitt samtykke til at fars eller mors nye ektefelle kan forbli sittende i uskiftet bo, kan derfor gi det motsatte resultat. Særkullsbarn bør også legge betydelig vekt på den fordel som ligger i å få tilgang til arven i dag fremfor en mulig høyere arv en gang i fremtiden når lengstlevende faller fra.

Ukjent regel

De fleste er kjent med begrepet skjevdeling: At ved det økonomiske oppgjøret etter en skilsmisse kan hver av ektefellene som hovedregel holde utenfor delingen verdien av formue som de brakte med seg inn i ekteskapet, samt arv og gav e som den enkelte har mottatt i arv og gave fra andre enn ektefellen.

Langt færre er kjent med at barna etter avdøde ektefelle har rett til å tre inn i sin avdøde fars eller mors skjevdelingskrav. For å kunne tre inn i sin avdøde forelders skjevdelingskrav må man foreta arveoppgjøret når faren eller moren dør. Fellesbarn er normalt avskåret fra å kreve sin mors- eller farsarv dersom den gjenlevende av foreldrene vil sitte i uskiftet bo. Avdødes særkullsbarn kan imidlertid kreve arven oppgjort når faren eller moren dør. Det er imidlertid ikke uvanlig at stefar eller stemor får samtykke fra avdødes særkullsbarn til å forbli sittende i uskiftet bo. Dette vil oppfattes som naturlig i familier der f. eks. fars nye kone og farens barn fra et tidligere ekteskap har levd sammen og etablert nære bånd som oppleves likt som om de hadde vært en kjernefamilie.

Det som imidlertid synes helt ukjent for de fleste er at skjevdelingsretten faller bort dersom gjenlevende ektefelle får sitte i uskiftet bo. Dette gjelder både for avdødes særkullsbarn, fellesbarna og gjenlevende ektefelle. Hvorvidt uskifteperioden kun har vart en kortere periode før lengstlevende velger å skifte uskifteboet er uten betydning. Selv om motivet for å forbli sittende i uskiftet bo var av spekulativ art for å kunne dele avdødes skjevdelingsverdier, gjelder bestemmelsen like fullt. For de som kjenner denne bestemmelsen åpnes det for at både gjenlevende ektefelle og avdødes særkullsbarn stilles overfor valg som er basert på hva som kan være mest økonomisk fordelaktig.

Anledning til å posisjonere seg

Ettersom retten til skjevdeling faller bort ved uskifte kan den gjenlevende ektefelle som hadde med seg minst skjevdelingsverdier inn i ekteskapet posisjonere seg gunstig ved å overta avdødes bo til uskifte. Dermed kan gjenlevendeektefelle få en større andel av avdødes verdier ved et senere skifte. For eksempel om han eller hun velger å gifte seg på nytt. Særkullsbarn av avdød far eller mor som hadde lite med seg inn i ekteskapet, og der gjenlevende hadde betydelige skjevdelingsmidler (høy formue), bør ta dette i betraktning ved en eventuell forespørsel fra gjenlevende om å få samtykke til å forbli sittende i uskiftet bo. Deres utsikter til å få en større arv kan da være et viktig motiv for å tillate gjenlevende å forbli sittende i uskiftet bo.

Særkullsbarn som gir sitt samtykke til at f.eks. deres fars nye kone kan få sitte i uskifte kan komme svært ufordelaktig ut dersom deres far hadde betydelig større skjevdelingsverdier enn hans nye ektefelle. Disse vil ved et etterfølgende skifte, typisk dersom hun gifter seg på nytt, måtte finne seg i at deres avdøde fars skjevdelingsverdier skal trekkes inn i skifteoppgjøret og deles likt med henne.

Hvordan kan særkullsbarna sikre den skjevdelingsrett deres far eller mor hadde.

Derfor er det viktig at særkullsbarna til førsteavdøde kjenner til at de har anleding til å stille betingelser overfor stefar eller stemor når de gir sitt samtykke til at lengstlevende kan sitte i uskiftet bo – typisk at de får beholde skjevdelingsretten ved et senere skifte av boet.

Særkullsbarn som gir sitt samtykke til at f.eks. deres fars nye kone kan få sitte i uskifte kan komme svært ufordelaktig ut dersom deres far hadde betydelig større skjevdelingsverdier enn hans nye ektefelle. Disse vil ved et etterfølgende skifte, typisk dersom hun gifter seg på nytt, måtte finne seg i at deres avdøde fars skjevdelingsverdier skal trekkes inn i skifteoppgjøret og deles likt med henne.

Hvordan kan særkullsbarna sikre den skjevdelingsrett deres far eller mor hadde.

Derfor er det viktig at særkullsbarna til førsteavdøde kjenner til at de har anleding til å stille betingelser overfor stefar eller stemor når de gir sitt samtykke til at lengstlevende kan sitte i uskiftet bo – typisk at de får beholde skjevdelingsretten ved et senere skifte av boet.

Dette er aktuelt om det er den førsteavdøde som hadde størst formue ved inngåelse av nytt ekteskap. Så selv om skjevdeling ikke kan kreves, kan den altså avtales mellom partene. Gjenlevende ektefelle kan også ta forbehold om at skjevdelingsretten skal være i behold, typisk når vedkommende hadde de største skjevdelingsverdiene.

Advokat Lars Erik Wahlberg

KONTAKT OSS

Ta kontakt med oss for en gratis vurdering av din sak.

SEND OSS EN MELDING

Navn

E-post

Telefon

Melding

KONTAKTINFORMASJON

Vi holder til i moderne og sentrale kontorer. Det er gode parkeringsmuligheter i området.